Banka dhe Afarizmi Bankar
1. Ne shek shekul ulli lin n e Xll-XlV, paraqiten templaret te cilet kishin dy qendra ne Parise e Londer dhe fliale te shumta ne France e Levant, si dhe I kishin institucionet me te rendesishme bankare ne evrope. 2. Ne vitin 1407 ne !enove themelohet banka e pare "asa-san ior#io$ %$ Bankat Bankat shtetro shtetrore re te Vened Venedik&t ik&t ishin Banco 'i (ialto)1*+7-1,17 dhe Banco 'el iro )1,17-1+0, 4. .hek&lli / XVll ka rendesi shume te madhe per zhvillimin e bankave ngase ne kete periudhe me organizimin dhe aarizmin e tyre ato u arohen bankave bashkohore. !. Ne vitin 1,4 themelohet ne An#li Bank f 2n#land sipas planit te skotalndezit "illiam #aterson, dhe k$o banke konsiderohet si banke e pare emisionare moderne ne historine bankare. Ne France 3anka e are ishte Ban5&e enerale, te cilen e themeloi ne vitin 1%1& skotlandezi 'ohn (a). &. *y grupet grupet theme themelor lore e te &neve 6nanciare te 3ankes $ane+ P&net e formimit te arave nenkupton emisionin e kartmonedhave dhe ormimin e parave depozitave bankare. F&nksioni / nderm!etsimit 3ankar konsiston ne nderm$etsimin ne mes te sektoreve te ndryshem-siq $ane ekonomia, ekonomia, shteti, popullsia, et$. •
•
%. Llo!et e 3ankave+ 1. anka emituese, 2. anka komerciale. /. anka aariste. 4. anka investive. !. anka te specializuara ose te degeve. &. anka univerzale. %. anka hipiotekare.0. hipiotekare.0. banka reg$ionale dhe banka per zhvillim. . anka multinacionale. 1. 3ursimore. Banka 5endrore -emetuese kryen keto pune me rendesi+ 0. Bene emisionin e arave - kartmonedhave e monedhave dhe te kredise 3aton olitiken monetare- kreditore , e cila ka te be$e me rregullimin e sasise se parase 8&!deset er lik&iditetin nderkom3etare , . 5. ka per detyre te rua$ likuiditetin nderkombetare te vendit. 8r9en &ne n e llo#ari te shtetit b.5. bene kreditimin e shtetit duke le$uar kredi te perkohshme apo te perhershme. . F&nksioni me / rendesishem eshte rregullimi I qarkullimit monetare kreditor dhe rua$t$a e stabilitetit monetar te vendit. 3ete unksion .5. e realizon permes ketyre instrumenteve +te politikies monetare kreditore ,e politikes eskonte, poliutikes se tregut te hapur, politikes se rezervave te detyrueshme, kontrollit kualitativ te kredive dhe 6 politikes selective kreditore. 1. Politika eskonte- olitika diskonte eshte instrument me rendesi per rregullimin e vellimit te kredive dhe te potencialit te bankave ne ekonomin e tregut. .5. u $ep kredi rieskonte bankave t$era- aati I kredise, shuma e kredise se tersishme. • •
•
•
11. 8ontrolli kreditor me se shpeshti zbatohen ne keto masa+ 7e kufzimin e rrit$es se kredive aatshkurte deri ne n$e lartesi te caktuar. 7e mba$t$en e likuiditetit primar te bankes aariste ne lartesi te caktuar. 7e percaktimin e kushteve per atesine kreditore te bankes aariste. 7e caktimin e perqind$es minimale te likuiditetit te bankes aariste. • • • •
12. B$:$ kordinon &nen dhe $epe syg$erime bankave aariste mbi s$ell$en e tyre dhe aarizmin e tyre fnanciar. 7arrvesh$et ne mes te bankave qendrore dhe bankave aariste mbi realizimin e politikes monetare kreditore e posaqerisht per rua$t$en e disipilnes fnanciare paraqesin n$e aktore te rendesishem per realizimin e politikes monetare kreditore. 1/. Bankat komerciale $ane banka qe be$ne kreditimin aatshkurter te prodhimit dhe konsumit. 3eto banka m$etet I ormo$ne pre$ depozitave aatshkurter te ekonomise dhe depozitave te kursimit te popullsise. popullsise. 14. Banka afariste paraqiten ne vendet me te zhvilluara. 3eto banka dispono$ne kapitale te medha dhe be$ne kreditimin e ndermarr$eve g$ikante industrial. 8eprimtaria e bankave aariste eshte e orientuar ne themelimin dhe fnancimin e ndermarr$eve industriale, shitbler$en dhe emisionin e letrave, nderm$etsimin g$ate kontraktimit te huave shteterore dhe te g$itha transaksionet e medha funanciare, per te cilat nevo$itet kapital I madh. 1!. Banka investive $ane organizata te specializuare bankare per kreditimin e investimeve, *.m.th. per kreditimin aatg$ate. 3eto banka m$etet I siguro$ne duke dhene 9etobligacione, 9etobligacione, ,me ane te aatizimit te depozitave investive te ekonomise. ekonomise. 1&. Bankat e secializ&ara ose te de#eve themelohen per fnancimin e degeve te ndryshme te ekonomise- industrise, bu$qesise, ze$tarise, tregtise se $ashtme, et$.. 1%. Bankat &niverzale $ane bank ate tipit te perzier, te cilat merren me te g$itha punet bankare. 3eto banka I krye$ne te g$itha punet ne seren e parave si dhe be$ne kreditimin e ekonomise dhe te popullsise. 10. 8&rsimor!a e pare e tipit bashkekohore themelohet me 1%%0 ne :amburg. Idene per themelimin e kursimoreve I pari e dha shkrimtari I n$ohur I romanit ;
*aniele *eoe. 1. Banka 5endrore evroiane u kri$ua me 1 qershor 10 dhe eshte n$e nga bankat qendrore me te re$a. .5.? mbulon 1% .5. te vendeve te ese dhe trashegone kulturat, historine dhe ekonomine e tyre. @rgani me I larte I .5.? eshte 3shilli I Auvernatoreve. 2. 2&rozona eshte kri$uar ateher kur perg$eg$esia per politiken monetare ishin transeruar nga anka 5endrore te 12 vendeve anetare te ?se ne anken 5endrore ?vropiane. 21. 2&ro sistemi perbehet nga .5.? dhe banka qendrore kombetare te atyre vendeve qe kane adaptuar euron. 22. :ellimet kr9esore te e&rosistemit !ane + Btabiliteti I qmimeve Btabiliteti fnanciar 3reditimi esueshmeria Cransaparan Cransaparanca ca (logaridhenia 3omunikimi I hapur me qytetare #erg$eg$sia 5everis$a e mire dhe
• • •
• •
3ompanite fnanciare @rganizatat fnanciare te perziera.
24. Ne ekonomite e zhvill&ara dallo$me / dre$time te zhvillimit te struktures fnanciare+ Dhvillimi I bankave dhe organizatave fnanciare $o bankare-shba Earizmi bankar tradicional me zhvillimin g$ithn$e e me te madh te tregut te parase e kapitalit- ritania e madhe Formimi Formimi dhe zhvillimi I aarizmit bankar universal, me zhvillimin e institucione fnanciare te specializuara- A$ermani 2!. Bankat #!ate afarizmit te t9re 3allafa5ohen me rrezi5e te ndr9shme + 1.
•
• • • •
• •
/. r#anizatat 6nanciare nderkom3tare !ane + Fondi 7onetar Nderkombetar -I7F anka Nderkombetare per
•
•
• • • • • •
//. Banka Nderkom3etare er rindertim dhe zhvillim eshte themeluar per rindertimin dhe zhvillimin e vendeve te shkaterruara g$ate lutes se dyte botrore, kurse sot ndihmon vendet ekonomikisht te pazhvilluara. pazhvilluara. /4. Banka Boterore e flloi punen me 2! qershor 14& si organizat e specializuar e 3ombeve te bashkuara 'et9rat themelore te Bankes Boterore !ane + Ndihma e vendeve anetare per zhvillimin e tyre ekonomike NHit$a e investimeve ekonomike ekonomike ne boten e $ashtme Dhvillimi aatg$ate I tregtise nderkombetare Financimi I pro$ekteve prioritare te zhvillimit ekonomike te vendeve anetare :armonizimi I veprimtarise se sa$ sa$ me g$end$en dhe rrethanat rrethanat ne vendet qe fnancohen /!. Banka Boterore e shfr9tezon edhe me m$etet e mobilizuara ne tregun e kapitalit pranda$ sot disponon keto 3&rime te m!eteve + kapitalin e deponuar , kapitalin garantues, m$etet e mbledhura ne tregun e kapitalit, m$etet e te hyrave te realizuara, m$etet nga kryeg$e$a e huave te dhena me pare. /&. 8ororata Financiare Nderkom3etare eshte institucion I specializuar I @3, e cila eshte e organizuar si dege e ankes oterore. oterore. ?shte themeluar me 1!& me seli te perhershme ne "ashington . /%. .ho5ata Nderkom3etare er hvillim eshte institucion fnanciar qe u themelua ne vitin 1& si fliale e specializuar e ankes oterore per te ndihmuar zhvillimin e shpe$tuar ekonomik ekonomik te vendeve ne zhvillim. /0.Ne grupin e or#anizatave 6nanciare re#!ionale hy$ne+ 1. anka anka per likuidi likuidimin min e llogariv llogarive e nderkombet nderkombetare are 2. anka anka nderkom nderkombetar betare e per bashkpun bashkpunim im ekonomi ekonomik k /. Gnion Gnionii evropi evropian an I pages pagesave ave 4. anka anka nderkom nderkombetar betare e investive investive !. anka anka intera interamerik merikane ane per zhvillim zhvillim &. anka anka arik arikane ane per per zhvill zhvilllim lim %. anka anka islam islamik ike e per zhvil zhvillim lim 0. anka anka arabe arabe per per zhvil zhvillim lim eko ekonomik nomik . anka anka aziat aziatik ike e per zhvil zhvillim lim /. Banka investive evroiane u themelua ne vitin 1!0, vendet anetare te bashkesise ekonomike ekonomike evropiane me seli ne ruksel. 5ellimi I sa$ eshte fnancimi I zhvillimi te reg$ioneve reg$ioneve te pazhvilluara, pazhvilluara, ngrit$a e ob$ekteve industrial apo fnancimi I pro$ekteve qe $ane ne interest e perbashket per anetaret e bashkesis evropiane. 4. Banka interamerikane per zhvillim eshte instuticion nderkombetare me karaktere reg$ional reg$ional qe eshte themeluar me qellim qe te ndimohet zhvillimi ekonomik I vendeve te Emerikes (atine. 41. Banka afrikane er zhvillim u themelua ne vitin 1%/ ne karton te Budanit ne konerencen konerencen e ministrave te fnancave te vendeve arikane. anka u themelua per nHit$en e zhvillimit me te shpe$tuar te vendeve arikane dhe per te mundesuar integrimet ekonomike te vendeve arikane. 42. Banka islamike er zhvillim u themelua ne Jhed te Erabise Baudite. *etyra dhe qellimi I bankes islamike per zhvillim ishte dhenia e kredive per fnancimin e pro$ekteve dhe te programave te zhvillimit te vendeve anetare. 3redite $epen pa kamat dhe me n$e provision te ulet per mbulimin e shpenzimeve. 4/. Banka ara3e er zhvillim ekonomik u u themelua ne vitin 1%/ ne 3artun te Budanit. *etyra e sa$ ishte qe te zhvillo$ ekonomin e vendeve arikane, duke duke fnancuar ob$ektet e ndryshme me interest e posaqem per zhvillimin reg$ional te vendeve arikane. • • • • •
44. Banka Aziatike er hvillim u themelua ne vitin 1&! ne 7anilK. *etyra dhe qellimi kryesor I ankes Eziatike Eziatike eshte qe te nHis hyr$en e kapitaleve per zhvillim , te nHis investimet dhe te be$e kreditimin e zhvillimit te vendeve te pazhvilluara. pazhvilluara.
instit&cionesh 6nanciare 6nanciare 4!.Ne ekonimite ekonimite e zhvilluara te tregut, ekzisto$ne tri llo!e instit&cionesh kryesore+ 1. Instit Instituc ucion ionet et kredit kreditor ore e 2. Invest Investito itore rett instit instituci uciona onall /. ank ankat at inve invest stiv ive e 4&.Cri karakteristikat kryesore e dallo$ne sistemin 3ankar ne An#li qe nga kohet e hershme e deri me sot, e ato $ane+ 1. 3once 3oncentr ntrimi imi I larte larte I bank bankave ave 2. ?fkasite ?fkasiteti ti I larte larte I punes punes se banka bankave ve /. Bpecializ Bpecializimi imi I larte larte I siste sistemit mit bankar bankar ne Engli Engli 4%. Ne France erve5 3ankes 5endrore - anque de France dallo$me keto banka+ a. ank anka a dep depoz ozit itar are e b. ank anka a aar aaris iste te c. ankat ankat kredito kreditore re per per fnancimin fnancimin me aat aat te mesem mesem dhe te g$ate g$ate 40. .istemi 3ankar / italise perbehet pre$ ketyre bankave+ a. ank ankes es qen qendr dror ore e b. anka ankatt e te dre$t dre$tes es publ publik ike e c. anka ankatt e inter interest est kombe kombetar tar d. ankat ankat e kredise kredise se zako zakonshm nshme e e. Erka Erkatt e kur kursi simi mitt . Instituc Institucionet ionet speciale speciale per per kredit kreditimin imin me me aat te te mesem dhe te g$ate g$ate 4. =ri 3ankat me te medha te vicrres $ane+ B)iss ank =urporation, Gnion ank o B)itzerland dhe B)iss Arup. !. Bankat kantonale vepro$ne kryesisht ne mbledh$en e kursimevekursimeve- depozitave dhenien e kredive hipotekare hipotekare dhe obligacioneve pa hipotek . !1. .hka5et kr9esore er c>ars9e 3ankat e h&a!a &no!ne ne vicerr $ane+ Bigurimi I sherbimeve bankare te hua$a per klientet vendas #rezenca ne n$eren nga qendrat fnanciare me te rendesishme dhe me stabile ne bote Bigurimi I p$esmarr$es ne treg$et kapitale Bigurimi I sherbimeve si + administrimi me portoolio per $orezidentet nga vendet e tyre dhe persona te nacionaliteteve nacionaliteteve te t$era. Bhrytezimi I perparsive te kamatave dhe te taksave te uleta qe domono$ne ne Dvicerr per m$etet e dhena hua, me qellim te riplasmanit $ashte vendit. !2. Ne sistemin 3ankar te .?BA-ve dallo$me keto llo$e te bankave+ a. anka ankatt eder ederale ale reser reserve ve b. ankat ankat komerci komercialeale- banka banka kombetar kombetare e shtetror shtetrore e c. anka ankatt e bashk bashkuar uara a te kurs kursimi imitt d. ank ankat at ee eekt ktue uese se e. ank ankat at trus truste te . ank ankat at per per eks ekspo port rt e imp impor ort. t. !/. 'et9ra kr9esore e keshillit te #&vernatorve eshte te administro$ politiken monetare, duke I aplikuar keto instrumente+ ler$a dhe shit$a e letrave shtetrore me vlere
• •
•
• • •
!4. .istemi Bankar ne 8anada ekzisto$n n$e nr I madh I nderm$etsuesve+ a. Bhoqatat Bhoqatat kredito kreditore re hipotekar hipotekare e b. 3ompanit ompanit per sigur sigurimin imin per per sigurimi sigurimin n e $etes c. 3ooperativa ooperativatt e ndryshme ndryshme fnanciar fnanciare e d. (eas (easin ing g komp kompan anit ite e e. Fondet ondet e ndry ndrysh shme me e$t. e$t. !!. Banka e .llovenis ua le$on bankave ti siguro$ depozitat e tyre ne n$eren nga keto tri menyra+ Ci siguro$ne siguro$ne te g$itha g$itha depozitat depozitat ne kompanit kompanit e sigurimeve sigurimeve Ce Ce marrrin marrrin garanci bankare bankare Ce Ce lidhin marrvesh$e marrvesh$e me bankat bankat t$era, qe qe se bashku bashku do te garantonin garantonin %L nga te g$itha depozitat qe ruhen te ata, kurse /L t$era detyrimisht duhet te sigurohen ose ne kompanite e sigurimeve ose ne banka . !&. &vernatori m&nd te kerko! n#a 3anka qe te marre marre masa parasanuse ne keto raste + 3ur banka nuk eshte likuide 3ur banka nuk mund ta mba$e nivelin e m$atushmeris sK kapitalit pre$ %L sa e parasheh lig$i 3ur banka nuk ploteson me shum se 2L te kushteve per licensimin e sa$ ne g$ashtemu$orin g$ashtemu$orin paraprak 3ur banka nuk eshte ne pa$tim me kerkesat e t$era lig$ore per punen e sa$ dhe masat e politikes monetare. !%. ;e 1* nentor 1 themelohet a&toriteti 3ankar dhe a#esave te 8osoves @BP8 , qe n$ekohesisht paraqet edhe fllet e para te kri$imit te sistemit bankar te 3osoves. 3osoves. !0. F&nksionet kr9esore te a&toritetit 3ankar dhe te a#esave te 8osoves ishin + a. (icensimi (icensimi,, kontro kontrollim llimii dhe mbikqyr mbikqyr$a $a e bankave bankave b. (icensimi, kontrol kontrollimi limi dhe mbikqyr$a e institucioneve institucioneve t$era t$era fnanciare fnanciare c. (icensimi (icensimi,, kontrol kontrollimi limi dhe mbikqyr mbikqyr$a $a e kompanive kompanive te sigurime sigurimeve ve d. (icensimi, kontrol kontrollimi limi dhe mbikqyr$a mbikqyr$a e ondeve ondeve te pensionevepensioneve- ondeve ondeve vullnetare vullnetare e. 5arku 5arkulli llimi mi I page pagesav save e . 3u$des 3u$dese e per liku likuidite iditetin tin e sistem sistemit it bankar bankar te 3osove 3osoves. s. !. r#anet vendimarrese te 3ankes 5endrore te 8osoves !ane + 1. ordi ordi I bank bankes es qend qendro rore re 2. or ordi ekze ekzek kutiv utiv /. Auve Auverrnato natori ri &.#er me shume se 1 vit ;icro enterrise 3ank )3anka e are ne 8osove operoi e vetme ne treg. Ne netor te vitit 2/ u transormua ne #rocredit bank. &1. Ne 8osove oero!n 3anka komerciale , pre$ te cilave % banka $ane pronsi te hua$a dhe 2 me pronsi vendore, ato $ane + 1. #roc #rocrredit edit ank ank 2.
• •
•
•
&2. .her3imet 3ankare ne kosove $ane + (logarite ?anking , perdorimi I EC7ve, #os et$. &/.Ne politiken e ormimit te m$eteve te bankave paraqiten keto 3&rime te m!eteve+ 1. *epo *epozi zita tatt me me par para a 2. *epozitat *epozitat e kurs kursimit imit dhe dhe m$etet e t$era t$era te qytetar qytetarve ve /. 7$etet 7$etet e mbledhur mbledhura a me emisioni emisionin n e letrave letrave me me vler 4. 3redi 3reditt nga bank bankat at qendr qendror ore e !. 3redit ne vend dhe ne ne boten e $ashtme nga bankat dhe dhe organizatat organizatat e t$era t$era fnanciare fnanciare &. urime urimett e t$era t$era fnan fnancia ciare re &4. Parimet e afarizmit 3ankar+ 1. #ari #arimi mi I likuid likuidite itetit tit 2. #arimi I solventitetit solventitetit , I sigurimit sigurimit dhe dhe I efkasitetit efkasitetit te deponimit deponimit te m$eteve m$eteve /. #ari #arimi mi I rent rentabi abilit liteti etitt &!. Ne lartesine e rezervave te lik&iditetit te cilin 3ankat e nda!ne te B$:$ ndiko!ne + 1. Cransaksi ransaksionet onet monetar monetare e te komitenteve komitenteve 2. #olitik #olitika a e liku likuidite iditetit tit te te bankave bankave /. #olit #olitik ika a monet monetar are e e .5. .5. osolventitetin e shkakto!ne shkakto!ne faktor faktor te sh&mte sh&mte+ &&. osolventitetin 1. 'oli 'olik kuidi uidite teti ti 2. 'oharmoni 'oharmonizimi zimi I struktur struktures es se aatit te plasman plasmaneve eve e te m$eteve /. Eari arizm zmii me humb humb$e $e 4. #erd #erdori orimi mi $osol $osolid id I m$etev m$eteve e !. 'oharmoni 'oharmonizimi zimi I prodhi prodhimit mit me kerk kerkesat esat e tregut tregut,, et$. &%. Formimi / normave te kamates ne tre#+ 1. Ceoria eoria e preer preerence ences s se likuidit likuiditetit etit 2. Ceoria eoria e ondeve ondeve kreditor kreditore e /. Ceoria eoria e in9acio in9acionit nit te te pritur pritur ,+$ ,+$ Pote Potenc ncia iali li 6nanc nancia iar r e kre kredi dito tor r m&n m&nd d te te dek dekom omo ono nohe hett ne ne d9 d9 !e !ese se 1. Ne poten potencia cialin lin aat aatsh shku kurt rt 2. Ne poten potencia cialin lin aatg$ aatg$ate ate.. ,$ ,$ .hfr .hfr9t 9tez ez&e &es s te te kre kred dive ive afa afats tshk hk&r &rte ter r te te 3an 3anka kave ve m&nd m&nd te !ene !ene 1. @rgan @rganiz izata atatt ekoni ekonimi mike ke 2. 8eprimt eprimtar arit it $oeko $oekonom nomik ike e /. ank anka a aar aaris iste te 4. #rodh #rodhus usit it bu$qes bu$qesor or !. #opul opulls lsia ia &. @rganiza @rganizatat tat qe merr merren en me tregti tregti te te $ashtme $ashtme 70$ Format e kreditimit te te tr tre#tise se se !a !ashtme 1. 3red 3redit it per per eks ekspo port rt 2. 3red 3redit it per per impo import rt /. 3redit 3redit per per sherbi sherbime me rieksp rieksport, ort, et$. 4. 3redit 3redit per pune pune nderti ndertimor more e ne boten boten e $ashtme $ashtme .
%1. 2la3orati investiv d&het te erfshi!e + a. #ershkr #ershkrimin imin e ob$ektit ob$ektit investiv investiv b. 8leren 8leren parallog parallogarita aritare re te puneve puneve ndertimor ndertimore e c. Bpecifkimi Bpecifkimin n e pa$is$eve pa$is$eve dhe te montimi montimitt d. Ersyeshme Ersyeshmenin nin ekonom ekonomike ike e shoqero shoqerore re te investimev investimeve e e. u uri rime mett fnan fnanci ciar are e . Dg$at$en Dg$at$en e ndertimit ndertimit dhe fllimi fllimin n e shryt shrytzimi zimitt te kredis kredis %2. (ieskonti eshte pune passive bankare me te cilen a$o qe I eskonton kanbialet nga portooli I sa$ ten $e banke t$eter te banka qendrore apo ndon$e bank t$eter aariste.
%/. (ilom3ardi eshte pune e tille passive bankare bankare ne te cilen banka banka aariste e bene rilombardin rilombardin e letrave me vlere te banka qendrore qendrore apo ndon$e bank t$eter ne baze te te cilave banka me pare ka dhene kredi lombarde. %4. B&rimet e m!eteve te 3ankave mund ti klasifko$me ne dy grupe themelore+ 1. urime urimett depozi depozitar tare e te m$eteve m$eteve 2. urimet urimet $odepozit $odepozitare are te m$eteve m$eteve %!. B&rimet deozitare te m!eteve ndahen ne tri kategori+ a. *epozi *epozitat tat me me te par pare e -a vist vista a b. *epozitat *epozitat e aatezuar aatezuara a -aatg$a -aatg$ate, te, investi investiv v c. *epo *epozi zita tatt spe speci cial ale e %&. Ne 3&rimet !odeozitare hy$ne+ 1. 3red 3redit it ban banka karre 2. u uri rime mett e t$er t$era a /. 3api 3apita tali li I bank bankes es 77$ 77$ ;e form formim imin in e deo deozi zita tave ve dhe dhe te 3ank 3ankav ave e afar afaris iste te ndik ndiko! o!ne ne keta eta fak fakto tore re 1. #erqind #erqind$a $a e kursimit kursimit dhe masa masa e kursimi kursimitt ne shoqeri shoqeri 2. #olitik #olitika a moneta monetare re kredito kreditore re /. #erqind #erqind$a $a e in9acionit in9acionit perkates perkatesisht isht kamata kamata reale reale 4. (idhmeria (idhmeria renda renda vet sistem sistemit it bank bankar ar !.
• • • • •
• •
• •
anka
+*$ 1. 2. /. +,$ 1. 2. /. 4. +7$ 1. 2. /. 4.